Podcast: Om å kjenne for mye etter i kroppen
Når det å kjenne etter blir en felle
Vi fikk nylig et spørsmål fra en deltaker som lurte på om det alltid er klokt å kjenne etter i kroppen. Det er et viktig spørsmål. Mange av øvelsene i nærværspraksis handler jo nettopp om å vende oppmerksomheten innover – mot pust, sanser og kroppslige signaler.
Men hva skjer når dette blir for mye? Når vi kjenner etter – og blir fanget av det vi kjenner?
Jeg (Even) kjenner meg igjen. Når jeg våkner om morgenen, sier kroppen min ofte: «Bli i senga. Du orker ikke å stå opp.» Hvis jeg alltid lytter til det, får jeg et ganske fattig liv. Så spørsmålet er: Kan vi bli for opphengt i kroppen? Ja, det kan vi.
Husk balansen mellom følelser og intensjoner
Et kjent mønster for mange:
Jeg kjenner smerte → Jeg blir redd for å bevege kroppen.
Jeg kjenner angst → Jeg trekker meg unna sosiale sammenhenger.
Jeg kjenner meg nedfor → Jeg slutter å gjøre ting som vanligvis ville gitt meg glede.
Kroppslige signaler og følelser kan få en slags autoritet. De blir sanheten. De får styre. Hvis jeg kun lytter til kroppen kan jeg bli paralysert. Klokhet er å også gir oppmerksomhet til mine intensjoner - hva jeg ønsker å gjøre for meg selv og andre denne dagen, samtidig som jeg lar meg informere av kroppens signaler.
Mye av det vi kjenner på – fysisk og psykisk – går over av seg selv. Studier viser at 98 % av kroppslige symptomer er forbigående. Vi trenger med andre ord ikke gi dem styring hver gang de dukker opp.
Øv på dette:
Anerkjenn ubehag uten å la det stoppe deg (“Feel fear, but do it anyway”)
Vurder kroppens signaler som én av flere kilder til beslutning, og minn deg selv om dine intensjoner.
Spør deg: «Hva kjenner jeg nå?» – og så: «Hva trenger jeg å gjøre nå?». Stillstand forsterker ofte vanskelige følelser.
Når gamle minner vekkes av nye situasjoner
Noen følelser er gamle. De ble til i vanskelige situasjoner, kanskje under traumer, og kan ligge lagret i kroppen som fragmenterte minner. Når du utsettes for noe som ligner, kan hele følelsen vekkes igjen – selv om situasjonen i dag er helt annerledes.
Her gjelder det å øve: Kan jeg minne meg selv på at følelsen er gammel, selv om kroppen min opplever den som ny? Kan jeg tillate at følelsen er der – uten at den får bestemme?
Tips når gamle følelser vekkes:
Minn deg selv på: «Denne følelsen har jeg kjent før – men det er ikke den samme situasjonen.»
Bruk nærværstrening til å utforske kroppslige minner uten å handle på dem.
Søk støtte hvis følelsene blir for overveldende – det går an å jobbe med dette sammen med andre.
Alt vi ikke er bevisst, har makt i kulissene
Det kan kanskje virke som det beste hadde vært å fortrenge følelser og andre signaler fra kroppen. Det er flere problemer med en slik strategi. For det første bringer følelser og kroppssignaler med seg verdifull informasjon om dine behov og grenser. For det andre vil følelser du ikke vil vedkjenne deg, styre valgene dine uten at du er dette bevisst. Følelsene har dermed makt bak kulissene. For å kunne ta bevisste valg trenger du derfor en balansert oppmerksomhet som omfavner kroppen, uten at du fortaper deg i følelsene og kroppssignalene som dukker opp. Nærværstrening kan da være til god hjelp.
Lytt til podcasten om dette tema under.
